Unødvendige dietter

Publisert 22/05/2017

Av Dag Tveiten, bioingeniør/daglig leder, Lab1, Sandvika og Aicha Aibo, lege, Lab1, Sandvika.

Dr. Aibo er norsk lege, med spesialistgodkjenning innen allergologi fra Spania. Hun har flere års erfaring med utredning og behandling av matallergier og intoleranser fra sykehus i Spania.

I Aftenposten tirsdag 16.mai 2017 skriver Nina Kristiansen et godt innlegg i spalten Uviten om barn og dietter. Trolig er det altfor mange mennesker, både barn og voksne, som settes på omfattende eliminasjonsdietter uten virkelig å ha undersøkt nøye om dette er nødvendig. Samtidig er det sannsynlig at mange ikke får anbefalt diettbehandling og som kunne få god hjelp av det for sine helseplager.  Det er viktig å skille mellom matintoleranse, matoverfølsomhet og matallergi. 

Matintoleranse oppstår når det er mangel på spesifikke enzymer som bidrar til å bryte ned/fordøye næringsstoffer i mat, næringsstoffer som det blir for store mengder av slik at de ikke blir komplett fordøyet eller spesifikke næringsstoffer som blir ufullstendig nedbrutt i tarmen. Vanlige eksempler på matintoleranser er laktoseintoleranse, FODMAP intoleranse eller fruktoseintoleranse. 

Matoverfølsomhet er immun medierte reaksjoner mot noen næringsstoffer (proteiner, peptider) og disse reaksjonene oppstår ikke alltid på samme måte når du spiser det aktuelle næringsstoffet.  Dette kan være de forsinkede immunreaksjonene og kan være mediert av immunkomplekser (antigen-antistoff). Disse plagene kan oppstå lenge etter inntak av mat og derfor vanskelige å spesifisere. 

Matallergi er svært spesifikke immunreaksjoner som medieres via IgE antistoffer eller T-celler. Både IgE og T-celler kan reagere mot spesifikke proteiner, slik som for eksempel melke protein (Definition of Food Reactions - Consensus NIAID 2011). Mange pasienter opplever at de blir undersøkt for matallergier (IgE), cøliaki og laktoseintoleranse når de går til legen for å bli utredet for mulige matvarereaksjoner. Majoriteten av disse vil komme tilbake med negative (normale) resultater selv om de opplever ugunstige helseplager etter inntak av mat. Selvrapporterte matintoleranser viser seg ikke alltid å være reele da mange mekanismer og mange potensielle matvarer kan være involvert. 

Spesielt gjelder dette for de forsinkede matreaksjonene. Det er ofte et mangfold av årsaker, som sammen fører til pasientens lidelser som f.eks. tarmflora ubalanser (tarmdysbiose), lekk tarm problematikk, stress og psykiske årsaker, samt mye mer. Av disse årsaker, er det viktig å utføre laboratorietester som sammen med sykehistorien, kan bidra til å avklare om symptomene skyldes matoverfølsomhet eller ikke. Den endelige konklusjonen kan først stilles etter en grundig eliminasjons- og provokasjonsdiett utført av medisinsk/ernæringskyndig helsepersonell. Dette gjelder også for oppfølgingen av kostbehandlingen.

Skal man gjøre store endringer i kostholdet bør det være dokumentert at det er stoffer som bør tilføres eller fjernes fra maten. Ved eliminasjonsdietter er det viktig å tilføre ekstra med vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer for å unngå næringsmangler. Ved start av eliminasjonsdiett og i beslutningen om den skal fortsettes med, bør klinikere være svært nøye med å sikre at pasientene ikke blir underernært som følge av dietten.

Videre er det viktig å være oppmerksom på at dietter kan påvirke den psykiske helsen siden diettrestriksjoner i noen tilfeller kan føre til utvikling av spiseforstyrrelser og til stigmatisering. Dette er spesielt viktig i forbindelse med diettbehandling til barn. I forbindelse med diettbehandling bør klinikere benytte validerte skjemaer (som for eksempel VAS og IBS-SSS) slik at man kan monitorere endringer.