Helseplager som kan være forbundet med forsinket immun mediert matoverfølsomhet
Publisert 07.07.2016
Av Dag Tveiten, daglig leder Lab1
Matoverfølsomhet/sensitivitet kan komme til utrykk på forskjellige vis. De to mest kjente matoverfølsomhets sykdommene er cøliaki og type-I IgE mediert matallergi (straks allergi). Om lag 2% av befolkningen har disse to diagnosene. En tredje godt kjent matoverfølsomhets sykdom er laktoseintoleranse, det vil si at man reagerer ugunstig på melkesukker. 1% av befolkningen har denne diagnosen i Norge. Cøliaki og IgE mediert matallergi involverer immunapparatet, mens laktoseintoleranse skyldes en enzym defekt. Det kan tyde på at langt flere enn disse 3% har overfølsomhet overfor matvarer og får plager av dette. Undersøkelser kan tyde på at ytterligere 10-15% av befolkningen har uønskede og plagsomme reaksjoner i forbindelse med inntak av mat. En del av disse får diagnosen glutensensitivitet uten cøliaki (NCGS) eller irritabel tarm syndrom (IBS). I tillegg til NCGS og IBS kan mange ha andre matoverfølsomhets reaksjoner (type-III) som er vanskelige å finne ut av, siden symptomene inntrer først noen timer, eller til og med dager, etter at man har spist en bestemt type matvare. Dette gjør det svært vanskelig å identifisere disse matoverfølsomhetene.
Helseplager som kan ha sammenheng med forsinket immun mediert matoverfølsomhet:
Har du mage- og tarmproblemer, tretthet, psykiske plager, ulike vondter i kroppen?
Det er viktig å være klar over at alle disse symptomene/sykdommene kan ha andre årsaker enn matoverfølsomhet. Derfor er det avgjørende å få undersøkt om plagene kan være relatert til matoverfølsomhet for å få en avklaring. Trolig er det altfor mange mennesker, både barn og voksne, som settes på omfattende eliminasjonsdietter uten virkelig å ha undersøkt om dette er nødvendig. Av denne årsak, er det viktig å utføre laboratorietester som sammen med sykehistorien, kan bidra til å avklare om symptomene skyldes matoverfølsomhet eller ikke. Den endelige konklusjonen kan først stilles etter en grundig eliminasjons- og provokasjonsdiett utført av medisinsk/ernæringskyndig helsepersonell. Dette gjelder også for oppfølgingen av kostbehandlingen. Skal man gjøre store endringer i kostholdet bør det være dokumentert at det er stoffer som bør tilføres eller fjernes fra maten.
IgG mediert immunrespons overfor matproteiner kan være en av flere mulige mekanismer bak matoverfølsomhetsreaksjoner. Matproteiner kan resultere i en immunaktivering og dannelsen av IgG/IgA antistoff. Antistoff og antigen (proteiner) kan danne immunkomplekser som blant annet kan gi betennelser. De matspesifikke antistoff av type IgG og IgA kan undersøkes i laboratoriet. Resultatet av en IgG test skal ikke benyttes til diagnostisering av sykdommer, men kan gi verdifull informasjon til å sette opp en individuell eliminasjonsdiett. Dessuten kan testresultatet virke motiverende for de pasienter det er aktuelt for, slik at dietten følges i den perioden som er nødvendig. De fleste IgG medierte matoverfølsomhetsreaksjoner skyldes proteiner i mat som korn (hvete, rug, bygg, spelt), meieriprodukter (melk, ost, smør) og egg. Men også proteiner fra blant annet soya, bakegjær, tomat og nøtter, kan gi opphav til forsinkede matoverfølsomhetsreaksjoner og forårsake helseplager. Siden dette er vanskelig å finne ut av, kan tester være til god hjelp.
Viktig:
IgG mediert matoverfølsomhet/sensitivitet må ikke forveksles med en klassisk matallergi (type I). Hvis du har en type I-allergi, produserer immunforsvaret ditt såkalte IgE-antistoffer. Disse antistoffene gir en umiddelbar allergisk reaksjon. Symptomene inntrer i løpet av sekunder eller minutter. IgG tester avdekker ikke klassiske type-I IgE matallergier.
