Lagt til i handlekurven
Gå til betaling (0)
Tilbake til fagside

Noen kommentarer vedr. IgG tester og matoverfølsomhet

Publisert 17.11.2015

Dag Tveiten, bioingeniør, Laboratoriesjef Lab1

Så derfor la oss se på noen undersøkelser og studier. Tyskere har et kosthold bestående av mye svinekjøtt, kylling og poteter og man skulle forvente at de hadde forhøyet titer av IgG antistoffer mot disse matvarene. En undersøkelse utført i Tyskland viste at bare 2 % av de som ble undersøkt hadde IgG antistoff mot svinekjøtt, 4 % mot oksekjøtt, ris 3 %, poteter 5 %, salat 3 %, kylling 4 %, sitron 4 %, soya 8 %, tomater 8 % og appelsin 13 % (1). Et tysk laboratorium var av den oppfatning at IgG antistoffer kun er en markør på inntak av mat. Laboratoriet utførte derfor en intern undersøkelse på 30 frivillige personer. Disse personene spiste store mengder hvete, egg, gjær, melk og poteter (3 måltider om dagen, hver dag i 6 uker). Disse testpersonene hadde ikke IgG utslag før studien startet. Etter 6 uker ble alle retestet for IgG antistoffer mot disse matvarene. Ingen av testpersonene hadde dannet IgG antistoffer mot provokasjonsmatvarene (1).

 

Flere studier viser forhøyede nivåer av IgG antistoffer mot matproteiner hos pasienter sammenlignet med friske kontroll grupper. En studie på 50 pasienter med apther (munnsår) og 50 friske personer viste signifikant høyere titer av IgG antistoff mot melkeproteiner hos pasienter sammenlignet med friske (2). I en annen studie på migrene pasienter i Mexico, fant forskerne signifikante forskjeller av IgG antistoff mot matproteiner mellom pasientgruppen og kontrollgruppen (3). I en ny studie fra i år, konkluderer forfatterne med at prevalensen av IgG antistoffer mot ulike matvarer, spesielt grønnsaker, korn og nøtter, var signifikant høyere hos pasienter med Crohn’s sykdom enn hos friske kontrollpersoner (4).

Det er kjent at IgG antistoffer mot matproteiner kan påvises også hos friske individer, men oftest da i lavere konsentrasjoner (5). At det dannes IgG antistoffer mot matproteiner hos syke pasienter, samtidig som de også kan påvises hos friske, gjør at IgG testene er omdiskuterte. At tester er omdiskuterte, gjør de ikke automatisk verdiløse. Mer forskning trengs.

Eliminasjonsdiett basert på IgG tester har i studier vist seg å være klinisk nyttige (6,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24).

IgG analyser mot matproteiner er ikke ment for diagnose, men de kan etter vår mening ha klinisk nytteverdi. Resultatene av analysene bør vurderes ut fra klinikken/sykehistorien og skal kun benyttes som en veileder/rettesnor i arbeidet med å sette opp en eventuell eliminasjonsdiett. Eliminasjonsdiett/provokasjonsdiett er gullstandard når det gjelder matintoleranser. Økning av IgG antistoffer mot matproteiner kan bety to ting: a) normal immunrespons som følge av inntak av mat (oftest lave nivåer av IgG antistoffer) eller b) ugunstig immunrespons som kan mediere/føre til symptomer (ofte høye nivåer av IgG antistoffer). Patogenesen knyttet til IgG antistoffer er ikke kjent, men trolig er dannelse av immunkomplekser involvert, dvs antigen-antistoff komplekser som sirkulerer i blodet som kan aktivere komplement og fremkalle betennelse. Eliminasjon av de spesifikke matantigenene kan redusere denne lavgraderte kroniske betennelsen (4).

Det er viktig å skille mellom intoleranser (for eksempel laktoseintoleranse), IgE mediert matallergi, cøliaki og de IgG medierte matreaksjonene.

Matoverfølsomhet, inkludert bruk av IgG-tester, er et helseproblem som man bør ta på alvor. Til dette trengs det systematiske undersøkelser (25).

Referanser:

  1. Personlig meddelelse fra Dr. Camille Lieners, Scientific advisor r-biopharm, juli 2015
  2. Besu I et al. The role of specific cow’s milk proteins in the etiology of recurrent aphthous ulcers. J Oral Pathol Med (2013) 42: 82–88
  3. Carlos M. Arroyave Hernández et al. Food allergy mediated by IgG antibodies associated with migraine in adults. Alergia México 2007;54(5):162-8
  4. Kawaguchi T et al. Food antigen-induced immune responses in Crohn’s disease patients and experimental colitis mice. J Gastroenterol. 2015 Apr;50(4):394-405
  5. Fergus Shanahan, Peter J. Whorwell. IgG-Mediated Food Intolerance in Irritable Bowel Syndrome: A Real Phenomenon or an Epiphenomenon? Am J Gastroenterol 2005;100:1558–1559.
  6. Alpay K et al. Diet restriction in migraine, based on IgG against foods: a clinical double-blind, randomised, cross-over trial. (2010) Cephalgia 1-9.
  7. Drisko J et al. Treating irritable bowel syndrome with a food elimination diet followed by food challenge and probiotics. J of the Am college of Nutrition. Vol25 (6) 514-522
  8. X. L. Zuo et al. Alterations of food antigen-specific serum immunoglobulins G and E antibodies in patients with irritable bowel syndrome and functional dyspepsia. Clinical and Experimental Allergy, (2007) 37, 823–830
  9. Peter Whorwell, Richard Lea. Dietary Treatment of the Irritable Bowel Syndrome. FRCP Current Treatment Options in Gastroenterology (2004), 7:307-316.
  10. Wilders-Truschnig M et al. IgG antibodies against food antigens are correlated with inflammation and intima media thickness in obese juveniles. (2007). Exp Clin Endocrinol Diabetes.
  11. Carlos M. Arroyave Hernández et al. Food allergy mediated by IgG antibodies associated with migraine in adults. Alergia México 2007;54(5):162-8
  12. Dixon H. Treatment of delayed food allergy based on specific immunoglobulin G RAST testing. (2000) Otolaryngology- Head Neck Surgery Vol 123:48-54
  13. S. Bentz et al. Clinical relevance of IgG antibodies against food antigen in Crohn’s Disease – A double blind cross over diet intervention study. Digestion (2010);81:252–264
  14. Hülya Uzunismail et al. The effects of provocation by foods with raised IgG antibodies and additives on the course of Crohn’s disease: A pilot study. Turk J Gastroenterol 2012; 23 (1): 19-27
  15. Hon KL. Circulating immunoglobulins, leucocytes and complements in childhood-onset atopic eczema. Indian J Pediatr. 2013 Feb;80(2):128-31
  16. Bossis I et al. Subunit and whole molecule specificity of the anti-bovine casein immune response in recent onset psychosis and schizophrenia. Schizophr.Res.(2010) May 118(1-3):240-7
  17. Vance, G.H.S et al. Ovalbumin-specific immunoglobulin G and subclass responses through the first 5 years of life in relation to duration of egg sensitization and the development of asthma. Clinical and Experimental Allergy,(2004) 34, (10), 42-1549.
  18. Pelsser LM et al. Effects of a restricted elimination diet on the behavior of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomized controlled trial. Lancet (2011); 377: 494- 503
  19. Anthoni S et al. Milk protein IgG and IgA: the association with milk-induced gastrointestinal symptoms in adults. World J Gastroenterol. 2009 Oct 21;15(39):4915-8.
  20. Atkinson W, Sheldon TA et al. Food elimination based on IgG antibodies in irritable bowel syndrome: a randomized controlled trial. Gut 53:1459–1464
  21. Zar et al. (2005). Food-specific IgG4 antibody-guided exclusion diet improves symptoms and rectal compliance in irritable bowel syndrome. Scand J. Gastroenetrol. 40, 800-807
  22. Zar et al. (2005). Food-Specific Serum IgG4 and IgE Titers to Common Food Antigens in Irritable Bowel Syndrome. Amer. J. Gastroenetrol. 100, 1550-1557
  23. Drisko et al. (2006). Treating irritable bowel syndrome with a food elimination diet followed by food challenge and probiotics. J. Amer. College Nutrition 25(6), 514-522.
  24. Gou et al. (2012). The value of eliminating foods according to food-specific immunoglobulin G antibodies in irritable bowel syndrome with diarrhoea. J Int Med Res.;40(1):204-10.
  25. http://www.vg.no/nyheter/meninger/matintoleranse-og-allergier/matoverfoelsomhet-boer-tas-paa-alvor/a/23481807/
consultation

Pasienten i fokus

Personlige råd, uansett hvor du er

  1. Uforpliktende veiledning

    Veiledning inntil 25 minutter over telefon eller oppmøte.

  2. Ekspertråd tilpasset deg

    Vi foreslår analysene som passer best for deg, basert på informasjonen du gir oss, slik at du kan få en tilpasset anbefaling av analyser.

  3. Prøveinnsamling

    Du kan ta prøven hjemme, hos ditt lokale legekontor eller ved vårt laboratorium i Sandvika.

En pasientfokusert tilnærming

Trygg innsikt basert på vitenskap

Omfattende analyser

Lab1 tilbyr et bredt spekter av analyser som går dypere med fokus på spesifikke utfordringer innen mage- og tarmhelse.

Vitenskapelig veiledning

Vi har alltid pasienten i fokus og tilbyr et helhetlig veiledning basert på individuelle behov.

Enkel og tilgjengelig

Få innsikt i egen helse der det passer deg best. Vi gjør det enkelt å ta valg.

Fant du ikke det du lette etter?

Kontakt oss

Legg igjen kontaktinformasjonen din, så tar vi kontakt så snart som mulig.

Maks. 250 tegn

Blodprøvetaking

Man, Tirs, Tors: 8:15 - 15:00

Ons: 09:00 - 15:00

Fre: 8:15 – 12:00

Lunsjavvikling: 12:00 - 13:00

Telefon

21 06 35 50

Man - Fre: 09:00 - 12:00

E-post

firmapost@lab1.no

Få 10% rabatt på din første nettbestilling

Abonner på nyhetsbrevet vårt og få de siste nyhetene og tipsene om helse rett i innboksen din.

Rabattkoden gjelder ikke på allerede nedsatte pakkepriser eller på Mycotox og Toxdetect.

Takk for at du abonnerer på nyhetsbrevet vårt!