Peptider fra melk og gluten kan gi psykiske helseplager hos noen
Publisert 25/01/2016
Hva er peptider?
Peptider er kjeder bestående av to eller flere aminosyrer bundet sammen gjennom peptidbindinger. Lengre kjeder kalles polypeptider og disse molekylene utgjør hoved andelen av alle proteiner. Selve skillet mellom peptidkjeder og proteiner er noe uklart, og det er ikke noe enighet om hvor skillet bør gå. F.eks. er det ikke enighet om molekylet insulin er et lite protein eller et peptid.
Etter inntak av mat vil kroppen starte med å bryte måltidet ned allerede i munnen. Proteinene fra maten vil først brytes ned i magesekken og tynntarmen til peptider og enkeltaminosyrer. Enkeltaminosyrene kan nå tas opp av tarmene og benyttes som byggesteiner i kroppen. Peptidene derimot må absorberes av tarmcellene og brytes ned til enkeltaminosyrer på innsiden av disse. Deretter kan de frigjøres ut i blodet og benyttes av kroppen etter behov.
Hvorfor er vi opptatt av peptider her hos Lab1?
Noen peptider har evnene til å binde seg til opioid reseptorer i kroppen, og disse reseptorene spiller en viktig rolle i smertelindring og bedøvelse. Morfin, blant annet, benytter seg av slike reseptorer for å gi en smertelindrende effekt. Kroppen vår produserer selv også noen opioide peptider i form av endorfiner, enkefaliner og dynorfiner. Gjennom nasjonal og internasjonal forskning har det blitt påvist at det finnes opioide peptider i gluten og melk. Gluten består av aggregater av gliadin og glutenin, mens fra melk snakker vi om melkeproteinet kasein. Peptider med opiumsvirkning fra kasein, gliadin og glutenin kalles for eksorfiner.
Lab1 har analyse metoder som kan bidra til å kunne påvise ulike eksorfinner som glumorfiner (gluten) og beta-kasomorfiner (melkeprotein).
Less mer om UriPep - Peptider i Urin
Hvordan virker peptidene vi er på jakt etter?
Gluten og melkeproteinet inneholder aminosyrer som blant annet prolin, noe som gjør dem vanskelig å bryte fullstendig ned. Hvis vi skulle ha en eller annen mangel / nedsatt funksjon som gjør nedbrytningen vanskelig, kan vi sitte igjen med eksorfinene tidligere omtalt. Dette er fortsatt ikke store molekyler som vi kan se med øynene våre og de vil kunne passere gjennom tarmen og til blodet. Dette opptaket kan være øket hos personer med mage-tarm plager. Eksorfinene fra blodbanen opptas gjennom blod-hjerne-barrieren, og kan føre ulike helseplager. Helseplager hvor man har erfaring med å benytte peptider i urin analysen er i første rekke knyttet til psykiske plager og mage-tarm plager.
Hvordan påviser Lab1 peptidene?
Peptidene er potente signalstoffer og de må brytes ned kjapt for at deres virkning skal slutte. Derfor har kroppen peptidaser (enzymer), mer spesifikt overflatepeptidaser, som skal ta seg av nedbrytningen av peptidene. Hos noen vil selve peptidasene være defekte eller hemmet av ulike årsaker og der vil peptidene kunne virke ugunstig. Det har blitt vist at f.eks. antistoffene som kroppen danner mot gluten, og særlig gliadin, har en hemmende effekt på overflate-peptidasene. Siden peptidene brytes ned kjapt av overflate-peptidasene, er vi nødt til å ha peptidasehemmere til stede så fort som mulig etter en prøvetaking, ellers vil vi ikke kunne påvise peptidene i prøven. Vi har derfor derfor utviklet egne prøverør som skal brukes ved innsamling av urinprøver i analysen Peptider i Urin.
Peptidene påviser vi med HPLC (høytrykk væskekromatografi) seperasjon og deretter MS/MS (massespektrometri).