Eliminasjon av melk-og meieriprodukter
Publisert 28.05.2018
De fleste mennesker som plages av matoverfølsomhet overfor meieriprodukter, har imidlertid ikke laktoseintoleranse, men melkeprotein allergi/intoleranse. Har man dette, vil ikke laktosefrie matvarer hjelpe på plagene. Ved melkeprotein intoleranse, må man eliminere kumelks proteiner i kosten. Her har vi laget en oversikt for deg som kan være nyttig, sier Dag Tveiten (daglig leder) og Kristine Kristiansen (kostholdsveileder) ved Lab1. Behandling av melkeallergi/intoleranse innebærer fullstendig eliminasjon av kumelks protein i kosten. Melkeproteiner finner du i alle typer melkeprodukter, i tillegg til at melkepulver, smør/margarin, fløte og lignende brukes som ingredienser i de fleste blandingsprodukter. Det er derfor viktig at man alltid leser varedeklarasjonen nøye for å gjøre seg kjent med hvilke produkter som er trygge. Også melk fra sau, geit, hest, bøffel og lignende bør unngås, da melkeproteiner fra andre pattedyr ligner mye på kumelks proteiner.
Matvarer som kan inneholde melk
Alle blandingsprodukter, som brød, pålegg, margarin, suppeposer, sauser, blandingsprodukter av kjøtt/ fisk, barnegrøter, fruktpuréer, kaker, kjeks, godteri osv.
Maten inneholder melk hvis det står følgende navn
Kasein, kaseinat, myse, crème fraiche, fløte, fløteis, kjernemelk pulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelk-pulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver.
Kan inneholde spor av melk
Mange produkter er merket med” Kan inneholde spor av melk”. Dette er matvarer som ikke i seg selv inneholder melk som ingrediens, men der melk inngår i andre produkter som tillages i samme lokaler som, eller på samme maskin som, den aktuelle matvare. Denne type merking betyr altså ikke at produktet” inneholder litt melk”, men heller at det er en risiko for at aktuelle matvare kan ha kommet i kontakt med melkeprotein gjennom produksjonsutstyr eller luftforurensning. De aller fleste melkeallergikere behøver ikke ta hensyn til denne type merking. Dersom det er snakk om alvorlige reaksjoner på små mengder må risikoen for slik forurensning imidlertid tas i betraktning.
Trygge matvarer ved melkeallergi
A) Rent kjøtt, fisk, egg, kylling, både til middag og som pålegg
B) Alle grønnsaker, frukt, bær, nøtter og belgfrukter
C) Ris, pasta, potet, havregryn, og andre rene kornvarer og frø (grove korn)
D) Alle matoljer (bruk helst kaldpressede oljer)
E) Juice, nektar, saft, brus, te, kaffe (obs: mye sukker i juice, nektar, saft og brus)
| Melke erstatninger | Soyabaserte: Alpro, Provamel, GoGreen Havrebaserte: Oatly, Solhavre, GoGreen Risbaserte: Rice Dream, GoGreen |
| Fløte erstatninger | Matfløter: Oatly, Soya Creem, Alpro soya, Gogreen, Granovita, Granose, Provamel Til visping: Odense Erlet, GoGreen havrefløte, Soyatoo |
| Barnegrøter | Nestles Sinlac og maisgrøt uten melk, Holles grøter (noen av disse inneholder melk, sjekk deklarasjon. NB: skal blandes med hypoallergen melkeerstatning), Enago grøt fra Sverige er melkeproteinfri. |
| Pålegg | Soft Spesial margarin, rent pålegg av kjøtt, kylling, kalkun, Go’og Mager kjøttpålegg (leverpostei, servelat, falukorv), Leiv Vidar pølser, makrell i tomat, tunfisk, avokado, Streich og Tartex smørepålegg, Tofetti soyaost, kaviar, de fleste majonessalatene, egg, syltetøy, Sjokade, Sunda, peanøttsmør og banan. |
| Snacks | Kornmo, havre-is fra Oatly, ris-isen RYS eller soyais fra Tofuline, popkorn, flere typer potetgull, gelegodteri, noen typer mørk sjokolade og Bocca, saftis uten sjokoladetrekk |
NB: Produkter kan endre sammensetning, sjekk derfor alltid varedeklarasjon
Melkeeliminasjon innebærer en risiko for feilernæring
Fjerner man melk/meieriprodukter fra kostholdet, fjerner man samtidig en matvaregruppe som bidrar med ca. 70 % av kalsiuminntaket, 70 % av jod inntaket, 25 % av proteininntaket samt en stor del av B-vitamin og sporstoffinntaket. Det er derfor viktig at melken erstattes med matvarer som bidrar med de samme næringsstoffene. Gode alternative kilder til kalk kan være sesamfrø med skall (980 mg kalk pr 100 gram), andre kalkkilder som ikke er like kalkholdige, men som kan bidra er: brisling, spinat, fiken, mandler, soyabønner, linfrø (knuste) samt kreps og krabbe (198-290 mg kalk pr 100 gram). Daglig anbefalt inntak for kalk er ca. 800 mg for voksne. Gode naturlige jod kilder er: fisk (særlig mager) og sjømat/skalldyr, samt noe i egg, jodisert salt, hvalkjøtt, tang- og tareprodukter. Anbefalt daglig jod inntak er 150µg for voksne. B-vitaminer finnes i en rekke matvarer som i kjøttprodukter, nøtter, kjerner som solsikkekjerner, hirse/ sesamfrø og korn /kli mm (Kilde: Mat på Data). Tilskudd med kalk samt D-vitamin(tran) anbefales når man går på en diett uten melkeprodukter over tid.
