Allers Helse: Vær obs på flåtten!

Publisert 18/07/2016

Å bli bitt av flått er stadig vanligere, fordi flåtten sprer seg til nye områder. Men ikke alle som blir bitt, trenger å oppsøke lege.

TEKST: ANNE LENE JOHNSEN

Det vanlige er at du blir rød rundt bittstedet mens flåtten fortsatt sitter der og i dagene etterpå. Dette forsvinner, men du bør kontakte lege dersom du får et rødt utslett som brer og utvider seg på nytt rundt flåttbittet i løpet av tre dager til fire uker etter flåttbittet.

Utvikler du mer alvorlige sykdomstegn som for eksempel feber, influensalignende plager, hodepine, leddsmerter, ansiktslammelse eller andre alvorlige plager etter flåttbitt, bør du opp søke lege snarest.

De som har fått alvorlige plager og blitt syke etter flåttbitt har som regel blitt smittet av borreliabakterien og utviklet sykdommen borreliose. Et tegn på at man er smittet med borrelia er at man får et rødt, ringformet utslett i huden.

– Da er det viktig å komme kjapt til behandling, sier Dag Tveiten, som er bioingeniør og daglig leder ved det norske laboratoriet Lab1. De tester blant annet for ulike infeksjoner ved flåttbitt.

– Rød ring kommer i en tidlig fase. Får man raskt behandling med antibiotika, går det bra med nesten alle. Ikke alle får rød ring, men man kan ha blitt smittet med denne bakterien uten å få dette utslettet. Bare cirka 50 prosent av dem som blir stukket og får infeksjon, får en slik rød ring.

– Bare 20 til 30 prosent rapporterer at de har fått dette utslettet som er typisk for et infisert bitt, forteller biolog Iver Mysterud som har skrevet boka Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer.

– Det kan ta lang tid før utslettet dukker opp, eller man kan få mindre karakteristiske utslett. Det gjør det vanskeligere å diagnostisere og dermed behandle sykdommen.

MER FLÅTT – ØKT RISIKO Mysterud sier vi er mer utsatt enn før for å bli bitt:

– Tidligere levde flåtten stort sett i kyststrøk på Øst- og Sør- landet. Men blant annet på grunn av klimaendringer har utbredelsen av flått økt til flere steder i Norge, og dermed er det enda flere som risikerer å bli bitt og smittet av bakterier flåtten bringer med seg, sier han.

I tillegg til borrelia kan flåtten føre med seg noen andre bakte- rier og virus som kan gi infeksjoner i et bitt.

– I Norge er det gjort noen studier av dette. I tillegg til borrelia kan norsk flått også inneholde bakteriene anaplasma, bartonella, og kanskje babesia, rickettsia og francisella, sier Tveiten ved Lab1.

Alle disse kan gi både akutte og kroniske plager hos mennesker. For å sikre riktig behandling, er det derfor viktig å ta en blodprøve for å sjekke hvilken bakterie man kan ha blitt smittet av.

Smittefaren ved flått regnes for å være ganske liten, og det er sjelden man får plager etter flåttbitt. Men det er grunn til å være litt våken overfor borrelia, for selv om borreliose er en sjelden tilstand, kan bakterien gi mange og alvorlige symptomer.

TO UTVIDEDE TESTER

Leger kan undersøke for borreliasmitte. I tillegg til testene som tilbys ved norske sykehus, har Lab1 to ulike muligheter for deg som ønsker en utvidet sjekk.

Vi har to laboratorieundersøkelser som det er nyttig at folk kjenner til. Den ene analyserer antistoff mot de vanligste mikrobene som kan overføres via flåttbitt, og som kan gi en indikasjon på om man har en aktuell infeksjon eller en tidligere infeksjon, sier Tveiten.

Les mer om Antistoff IgG/IgM mot flåttbårne infeksjoner analyse

Dette er en ganske dyr undersøkelse, men til gjengjeld er den bredspektret. Så vidt man vet, er det kun Lab1 og danske Statens Serum Institutt (SSI) som tilbyr et slikt panel. Lab1 sin undersøkelse er rimeligere enn den SSI har. Indikasjonen for å ta undersøkelsen er langvarige og uavklarte influensasymptomer, muskelømhet, feber, hovne lymfeknuter, utslett og sår etter insektbitt eller kontakt med dyr og/eller mye utendørsaktiviteter (villmarksliv, jakt, idrett, jord og skogbruksarbeid).

Den andre testen sjekker selve flåtten, om du har klart å få tak i den:

– Hvis man får tak i selve flåtten, kan man sende denne til Lab1 for analyse, sier Tveiten.

– Da kan vi undersøke om flåtten er infisert ved hjelp av avansert DNA teknologi (PCR).

Nå er det slett ikke sikkert du er blitt smittet av flåtten selv om den er infisert, spesielt ikke hvis du har fått fjernet den tidlig. Men hvis det påvises at flåtten har bakterier i seg som kan gi sykdom, vær da oppmerksom på om du får symptomer som feber, hodepine, frysninger eller muskelsmerter. Da er det viktig at du går til lege og kommer til behandling så fort som mulig.

Les mer om Undersøkelse av flåtten

Slik fjerner du flåtten

Flått kan fjernes med pinsett, negler eller en flåttavtaker.  Ta tak i flåtten så nær inntil huden som mulig, og dra rett ut. Dersom rester at munnpartiet blir stående igjen, er ikke dette farlig. Men sjekk så raskt som mulig; smittefaren øker jo lenger flåtten sitter fast, og regnes som begrenset de første 24 timene.

Kilde: «Flåttoverførte sykdommer» av Iver Mysterud

Slik kan du beskytte  deg

• Dekk deg godt til med klær når du ferdes i skog og mark i flåttområder.
• Bruk myggstift og -spray som virker mot flått på hud og utenpå klærne.
• Det er generelt tryggere å holde seg til stien og ikke gå ut i tettere vegeta- sjon.
• Ta en «flåttsjekk» etter at du har vært ute i flåttbefengt terreng: Rist tøy- et, sjekk huden og håret.

Kilde: «Flåttoverførte sykdommer» av Iver Mysterud

Smittefarlig blodsuger

• Flåtten er en liten blodsuger av en midd som angriper mennesker og pattedyr. På denne måten kan de spre sykdommer.
• Det er mange typer flått, men den vi skal være mest obs på er skogflåtten, eller skogbjørn som den 
• Skogflåtten holder hovedsakelig til i kyststrøkene fra Østfold til Nordland, spesielt i Agder-fylkene, men klima- endringer har ført til at flåtten brer om seg i Norge.
• Flåtten angriper fra april til oktober, men er ekstra aktiv i sommermånedene.