5 tips for å forstå matallergier

Publisert 22/11/2016

Av lege Aicha Ibrahim Aibo

1. Hva er allergi?

Allergi er en av de hyppigst plager i dagens moderne velferdssamfunn. Allergi er en immunologisk reaksjon på et stoff en får i seg via mat, innåndingsluft eller på annen måte. En allergisk reaksjon kan oppstå umiddelbart eller noen minutter etter at man har vært i kontakt med et allergifremkallende stoff. Dette kalles straks reaksjon. En kan også få en reaksjon 6-8 timer etter at en har vært utsatt for stoffet. Dette kalles senreaksjon. De vanligste allergi fremkallende stoffene er: Pollen, Dyr, Midd, Muggsopp, Støv, Mat (melk, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter)

2. Symptomer

Reaksjonene kan være alt fra milde, som går over etter kort tid - til alvorlige, og noen ganger livstruende. En kan nyse, klø i øyne, bli tett i nese og hals Kløe i munn og svelg og svelling i slimhinnene kalles oralt allergi syndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn. Allergisk sjokk (anafylaksi) er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer, ofte oppkast, og kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet.

3. Hvordan stilles diagnosen?

Prikktest og blodprøve (Spesifikk IgE antistoffer) er de vanligste tesene. Disse er ikke gode nok til å stille diagnosen alene og må i de aller fleste tilfeller kombineres med kostforsøk. Det er viktig å ikke fjerne viktige matvarer fra kosten uten en sikker diagnose. For å diagnostisere forsinket matallergi (matintoleranse) finnes det gode tester som spesifikk IgG og IgA antistoffer og det kan gjøres hvis de vanligste testene er negative og pasientene fremdeles har symptomer ved inntak eller kontakt med den enkelte matvare.

4. Behandling

Et riktig sammensatt kosthold er svært viktig og særlig i barneårene. Eneste behandling ved matvareallergi er å unngå de matvarene man ikke tåler. Næringsstoffer i matvarer som kuttes ut skal erstattes. Ved melkeallergi er det viktig å sørge for nok kalsium og B-vitaminer. For de minste barna er også inntaket av fett og proteiner viktig å følge med på.

Barn med kumelksallergi bør få en fullverdig melkeerstatning (på resept fra apotek). Ved hvetefritt kosthold er det viktig å sørge for å få nok proteiner, fiber og mineraler. Inntaket av vitamin C kan bli lavt hvis mange frukt og grønnsaker unngås. Legen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog for individuell kostveiledning.

Se mer informasjon om Analyseveiledning hos Lab1

5. Medikamenter

Det er ikke vanlig å ta faste medisiner ved matvareallergi. Men personer som er utsatte for å få alvorlige livstruende allergireaksjoner bør utstyres med adrenalinsprøyte (Epipen og Epipen jr.). Sprøyten settes som ”motgift” hvis man ved et uhell har fått i seg noe som ikke tåles. Allergimedisiner (antihistaminer og kortison) kan tas for andre allergitilstander, som for eksempel pollenallergi og astma, for å dempe plagene.